Omsorg 2050 er et Excel-basert verktøy som brukes til å framskrive behovene for kommunale omsorgstjenester i enkeltkommuner. Helseøkonomisk analyse AS har utviklet framskrivningsverktøyet på oppdrag for KS. Framskrivningsverktøyet ivaretar og balanserer flere ulike hensyn. Et viktig hensyn er den statistiske presisjonen til prognosene, et annet er hensynet til brukervennlighet.
Verktøyet ivaretar begge disse hensyn. Prognosene har et solid statistikkfaglig fundament som tar høyde for at norske kommuner er svært ulike. Samtidig kan brukere med grunnleggende Excel-erfaring enkelt lage alternative framskrivninger og undersøke konsekvensene av å endre på ulike forutsetninger.
Det er også enkelt å oppdatere verktøyet med nyere befolkningsframskrivninger.
Verktøyet er utviklet for at brukere enkelt skal kunne undersøke hvordan alternative forutsetninger om demografisk utvikling forventes å påvirke tjenestebehov. Brukeren kan også endre på forutsetninger om aldring, og teknologiske endringer som gjør at færre enn før får behov for heldøgns omsorg.
Individers behov for kommunale omsorgstjenester endrer seg over livsløpet. Derfor vil det samlede tjenestebehovet i den enkelte kommune i stor grad kunne forklares av kommunens demografi.
Kommuners demografi nå og i framtiden vil derfor være en viktig komponent i enhver modell for framskriving av tjenestebehov. Samtidig vil en rekke andre, ikke-demografiske faktorer kunne være av betydning for det tjenesteomfang den enkelte kommune leverer. For eksempel vil variasjon i kommuners ressurstilgang, handlingsrom, og politiske prioriteringer føre med seg variasjon i utformingen av tjenestene.
Tidligere tiders beslutninger om tjenestenes utforming, kan påvirke hvordan tjenestene leveres i nåtid. Videre vil også variasjon i forhold som geografi, bosetting og reiseavstander medføre behov for lokale tilpasninger ved utforming av tjenestene. Det kan også forekomme helsemessige særtrekk som bidrar til forskjeller mellom kommunene.
I framskrivningsverktøyet Omsorg 2050 tas det hensyn til at en rekke uobserverbare kommunespesifikke forhold kan påvirke tjenestenes omfang og utforming ved siden av de observerbare, demografiske variablene. Framskrivningene for enkeltkommuner bygger på statistiske beregninger av sammenhengene mellom tjenestenes omfang og sammensetning og de uobserverbare, kommunespesifikke faktorer.
Det er benyttet statistiske metoder for beregning av systemer av generaliserte strukturelle likningsmodeller, og både uobserverbare faktorer som påvirker nivået på andelen mottakere av ulike tjenester, og uobserverbare faktorer som påvirker virkningen av observerbare demografiske variabler er beregnet spesifikt for alle landets kommuner.
Kontakt Geir Godager på telefon 917 36 960